Fantasy 2Fantastisk litteratur er en sekkebetegnelse på all litteratur som bryter med vår vanlige virkelighetsoppfatning på en eller annen måte. I følge litteraturvitenskapelige leksikon blir fantastisk litteratur delt opp i følgende hovedgrupper: fabellitteratur, science fiction, eventyr, sagn og mystiske fortellinger, fantasy og kyperpønk.

Fantasy og science fiction opplapper ofte hverandre, men generelt kan vi vel si at science fiction ofte handler om et framtidssamfunn med høy teknologi, mens fantasy ofte går tilbake i tid.

Les hva Store norske leksikon  sier om Fantasy.,

Les Wikipedias definisjon

Litt mer om fantasy

Det som ligger i bunn for nesten alle fantasyfortellinger er kampen mellom det gode og det onde. De onde maktene og deres støttespillere er i ferd med å ta over verden, men heldigvis finnes det en utvalgt person som skal redde vår verden. Denne personen blir vår helt. I begynnelsen er vår helt temmelig hjelpesløs, gjerne bare et barn,  og må  læres opp av en læremester. Helten skaffer seg også etter hvert venner som skal hjelpe han/hun med oppdraget.

Det er heller ikke uvanlig at helten må ut på en reise og blir utsatt for diverse tester på denne reisen. Til slutt i bøkene så vinner som oftest det gode over det onde. 

Fantasybøker inneholder dessuten ofte et kart over den fiktive verdenen. Som en elev sa en gang:” Hvis ei fantasybok ikke har et kart, så er det ikke en ekte fantasybok.”

 

High og low fantasy

Litteraturvitenskaplig leksikons definisjon av fantasy (s. 72): ” fiksjonslitteratur som bryter med samtidens forventninger om sannsynlighet, oftest gjennom fri anvendelse av mytiske, eventyraktige og overnaturlige elementer.”

Fantasylitteraturen deler en normalt i to hovedgrupper, nemlig ”high fantasy” og low ”fantasy”.

High fantasy: Her foregår handlingen i en fiktiv verden. Handlinger som vi oppfatter som rare og overnaturlige i vår verden, er her naturlige. Magi kan da være en viktig faktor i disse bøkene.  I high fantasy kan vi finne riddere, drager, troll, orker, alver, hekser, trollmenn og andre vesener som ikke eksisterer hos oss. Forfatterne finner ofte inspirasjon fra historiske epoker. Middelalderen er ofte en inspirasjonskilde sammen med folkeeventyr og myter/sagn. Ringenes herre av Tolkien er et godt eksempel på high fantasy.

Low fantasy:  Her foregår handlingen i vår egen lille realistiske  verden, men det er overnaturlige fenomener/vesener som har kommet til vår verden som f. eks. vampyrer, hekser og zombier. Twilight bøkene av Stephenie Meyer er et eksempel på low fantasy.

(Litteraturvitenskaplig leksikon s. 72)

Krysningen mellom high og low fantasy:

Her foregår handlingen både i vår lille realistiske verden og i fiktiv verden. Personene kan krysse grensen mellom de ulike verdene ved hjelp av portaler som f.eks klesskapet i en av bøkene om Narnia av C.S.Lewis. Finn gjerne ut om boka di ligner mest på high fantasy eller low fantasy når du plasserer boka di i denne kategorien.

Bøkene om Harry Potter og Narnia plasseres i denne kategorien.

Kilder:  Lothe, Jakob , Refsum, Christian og  Solberg Unni: Litteraturvitenskaplig leksikon. Kunnskapsforlaget. 1999.

 

av Testbruker nye Vaf.no, publisert 4. juni 2013 | Skriv ut siden