Skittenrealisme _bilde"Heltene" her er nesten alltid menn og skildringen av miljøet rundt denne personen er som regel rått og direkte. Det er hverdagslivet som skildres - som oftest av mannlige forfattere.

Den norske benevnelsen, skittenrealismen, kommer fra det amerikanske "Dirty Realism"- en sjanger brukt som benevnelse i amerikansk litteratur på 1980-tallet. I Norge kom denne sjangeren for alvor i litteraturen på 1990-tallet og blir videreført utover på 2000-tallet.

Deichman - Tema sier på sin nettside

Dere kan finne begrepet ”skittenrealisme” grundig behandlet blant annet i  S. van der Poll: Realismer i norsk samtidsprosa (s.164)

Utdrag fra S. Van der Poll:

Disse romanene skildrer ofte et bygdesamfunn og personene som bor der. Bygdesamfunnet og personene er ofte i forfall og de føler at de ikke har noen fremtid. Arbeidsløshet er ikke uvanlig. Disse personene er ofte menn og har veldig ofte en gammeldags oppfatning om det å være mann. Dessverre for de, så har samfunnet forandret seg.

Hovedpersonene befinner seg i utkanten av samfunnet (storsamfunnet ser ned på dem) og er ofte i en eller annen sammenbruddssituasjon.  Problemer med psyken er ofte noe som går igjen.

Hvis det er noen helter i disse bøkene, så snakker vi helst om anti-helter.

Handlingen kan også finne sted i storbyen, men da i storbyslummen, narkotikamiljøet, horemiljøet o.s.v.

Språket i disse bøkene er enkelt og det er en god del banning, dialekt og evt. sosiolekt.

Det er en hel del sex i disse bøkene, men dette er som regel kun for å få tilfresstilt et fysisk behov. Her er det ingen romantikk.

For å si det med Van der Polls egne ord (s. 160-161) ” Romanene skildrer trauste (bygde-)samfunn og individuelle forfallshistorier. Individene som befolker romanene beskrives uten unntak på en ikke-idealisert måte, og framtidsperspektivet glimrer med sitt fravær.”

Jonny Halbergs bøker ”Trass” og ”Flommen” er regnet for å være to sentrale verker i denne sjangeren i Norge.

av Testbruker nye Vaf.no, publisert 4. juni 2013 | Skriv ut siden